Hvilke konsekvenser har straff og frykten for å bli straffet for personer som bruker rusmidler?

Hjelpe. Ikke straffe.

Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å vise avsky overfor en handling. Det er et tilsiktet onde som er ment belastende og stigmatiserende og rammer de mest sårbare blant oss hardest.
Nedenfor er åtte historier basert på virkelige hendelser som viser konsekvensene av dagens ruspolitikk.
Sofie (20) turte ikke anmelde voldtekten.
Hun var redd for å bli straffet for narkotikabruk.
Les mer
Mange rusmiddelbrukere tør ikke kontakte politiet når de utsettes for straffbare handlinger. Dette gjør dem mer sårbare for vold og overgrep. Ifølge en norsk rapport anmelder kvinner i rusmiljøet sjelden partnervold eller voldtekt, blant annet grunnet frykt for straff og dårlig erfaring med politiet. I 2018 ble en 15 år gammel jente bøtelagt for cannabisbruk etter å ha anmeldt en voldtekt, men saken mot henne ble henlagt etter omfattende mediedekning. Etter rusreformen vil ingen trenge å frykte slike konsekvenser, da rusmiddelbruk ikke lenger vil være straffbart.
Isak (18) tok livet sitt etter å ha blitt tatt for cannabisbruk.
I brevet stod det at konsekvensene ble for mye for ham.
Les mer
I en informasjonsvideo fra 2017 advarer politiet om at cannabisbruk kan få større konsekvenser enn en bot. Dette fikk Kristoffer Røneid (18) erfare da politiet tok førerkortet han trengte som lærling, selv om han kun hadde brukt noen cannabis få ganger og aldri kjørt i rus. I brevet han etterlot da han tok livet sitt kort tid etter, stod det at dette ikke var til å leve med. Politiets praksis for å frata cannabisbrukere førerkortet, kalt "forebygging gjennom forvaltning", er blitt kritisert av Sivilombudsmannen. Etter rusreformen vil det ikke være politiet som vurderer om førerkortet bør inndras, men helsevesenet. Målet vil da kun være å ivareta trafikksikkerheten – ikke å gjøre livet mest mulig surt for brukerne.
Emilie (17) døde av ecstasy på festival.
Hun svelget alle pillene sine i panikk da hun så politiet.
Les mer
Frykt for å bli oppdaget gjør at rusmiddelbrukere utsetter seg for overdosefare, for eksempel ved å innta et stoff raskere eller ruse seg på bortgjemte steder. Noen tar også overdoser for å unngå å bli tatt, og Alex Ross-King (19), Gemma Thoms (17) og Emily Lyon (17) er tre eksempler på ungdom som har dødd slik. Alle skal ifølge vitner ha svelget flere ecstasy-tabletter på én gang for at politiets narkotikahunder ikke skulle finne dem. En australsk studie finner at bruk av narkotikahund neppe forhindrer rusmiddelbruk, men kan føre til slike overdoser. Etter rusreformen vil rusmiddelbrukere ikke gå like langt for å unngå oppdagelse, da konsekvensene vil være mindre alvorlige.
Oscar (23) ruser seg for å glemme barndommen.
Han gjenopplever den når han må kle av seg i arresten.
Les mer
Mange av dem som utvikler et rusproblem, har hatt traumatiske opplevelser i barndommen. Å bli sperret inne, kledd naken eller tatt blodprøver av med makt, kan være retraumatiserende for denne gruppen. Etter rusreformen vil politiet kunne gå mye mer skånsomt frem i brukersaker, siden samme grad av mistanke som i dag kreves for å benytte slike tvangsmidler, allerede vil være nok til å oppklare sakene og ilegge brukerne en reaksjon.
Jon (17) brukte cannabis før han måtte avlegge urinprøver.
Nå bruker han farligere stoffer som ikke vises på prøvene.
Les mer
I dag tilbys unge ruskontrakt når de tas for narkotikabruk for første gang. Dette betyr at de må avlegge rusfrie urinprøver jevnlig for å slippe straff. De som ikke vil slutte, kan da bytte til stoffer som er vanskeligere å påvise enn cannabis. Disse er til gjengjeld ofte farligere. Minst én ung nordmann har dødd av syntetisk cannabis som ble kjøpt for å omgå en ruskontrakt, og ifølge Kriminalomsorgen er både dette og GHB blitt brukt til å omgå deres urinprøver. Nylig ble også det kraftige opioidet fentanyl oppdaget hos unge med ruskontrakt. Etter rusreformen kan ruskontrakter fortsatt inngås med foreldre eller barnevern, men dagens ruskontrakter med politiet, under trussel om straff, vil erstattes av obligatoriske rådgivningssamtaler – som ikke fremmer bruk av farligere stoffer.
Anders (22) brukte rusmidler for å takle angsten.
Etter at han ble straffet, ble rusproblemet verre.
Les mer
Straff er ment å stigmatisere, og et rulleblad kan medføre både opplevd og faktisk utenforskap. Forskning viser at de som har opplevd sosial utstøtelse eller diskriminering på grunn av sitt ulovlige rusmiddelbruk, har vesentlig dårligere psykisk helse. I en kronikk beskriver André Nilsen hvordan det å bli arrestert og bøtelagt for besittelse av cannabis mens han gikk til behandling for pilleavhengighet, var et bunnpunkt som gjorde veien ut av avhengighet enda lengre. Etter rusreformen vil straff og stigmatisering erstattes av helsefaglige oppfølgingstiltak – som kan bedre brukernes prognose i stedet for å forverre den.
Ingen ringte 113 da Emil (21) tok en overdose.
Vennene var rusa og fryktet politiet ville komme.
Les mer
Ifølge politiet unnlater en del rusmiddelbrukere å ringe 113 ved overdoser fordi de frykter straff. Ambulansepersonell har taushetsplikt, men politiet kan i noen tilfeller bistå ved utrykning. Selv om det ikke er vanlig, vil personer på stedet da kunne bli anmeldt. I en svensk undersøkelse svarte 40 % at de ville vegre seg for å ringe, og i en norsk undersøkelse hadde 38 % av dem som hadde vært i en slik situasjon, opplevd at det ikke ble ringt. Frykt for politiet var den viktigste årsaken. Etter rusreformen vil rusmiddelbrukere ikke trenge å frykte politiet, da de ikke lenger vil risikere straff for bruk eller besittelse. OBS! Ambulanse bør alltid kontaktes ved overdoser eller andre medisinske nødsituasjoner.
Kjæresten ringte ikke 113 da Leo (22) ble psykotisk.
Han var redd politiet skulle finne stoff og sende Leo ut av landet.
Les mer
Utenlandske borgere har mer å tape på å bli tatt med narkotika, da de kan bli utvist for besittelse av små mengder. Flyktninger og andre med sårbarhet for rusavhengighet og rusutløste psykoser, kan da vegre seg for å søke hjelp. Også pårørende kan være redde for å koble inn nødetatene. Etter rusreformen vil ingen kunne utvises for besittelse av små mengder til eget bruk, da dette ikke lenger vil straffes. OBS! Ambulanse bør alltid kontaktes ved psykoser eller andre medisinske nødsituasjoner.
Kunstutstilling i Bergen
Vi ønsker deg velkommen til utstilling i Grieghallen(Bergen) - 31. august til 4. september
Påmelding / Registrering
For å være sikker på at vi unngår videre spredning av korona-viruset så er det viktig at vi får registrert de som ønsker å delta på utstillingen ihht. FHI.
Navn
Epost
Telefonnummer
Arbeidsplass / stilling
*Valgfritt
Registreringene slettes 14 dager etter utstillingen / The registration is deleted 14 days after the exhibition ends
Vi trenger en rusreform!
Stortinget skal til våren stemme over en historisk reform der bruk av ulovlige rusmidler fortsatt vil være forbudt, men ikke lenger straffes.
40 prosent av unge som har vært i en nødsituasjon med ulovlig rus, sier de har opplevd at ambulanse ikke ble tilkalt.
Tør ditt barn be om hjelp?
Del kampanjen på sosiale medier
Klikk på 'Innhold til deling' for å laste ned alle filene. Husk å bruke #rusreform, #hjelpeikkestraffe og #straffskader.
Utvidet virkelighet
Det vi kaller utvidet virkelighet på norsk, er bedre kjent under forkortelsen AR – som igjen er kort for "Augmented Reality".
AR handler om å bruke kameraer og sensorer i telefonen til å «utvide» vår fysiske verden med digitale elementer. Skap og del innhold til sosiale medier for å bli med på å sikre rusreformen.
Har kriminalisering en negativ effekt på hjelpesøkende atferd?
FUNN FRA VÅR ATFERDSUNDERSØKELSE
Sammen for en bedre ruspolitikk